wordify
bokmålsordboka
trolle
VERB
Bruke trolldom, trylle
trolleybuss
SUBSTANTIV
Av engelsk troll ‘rulle’
Eldrevet buss som får strøm fra en ledning over kjørebanen
trollet, trollete
ADJEKTIV
ondskapsfull; uskikkelig
Trollete unger
nynorskordboka
trolle
VERB
(påverke med å) bruke løynlege, overnaturlege kunstar; gjere trolldom (mot), forgjere, forhekse, trylle, mane
å kunne trolle
Trolle på nokon
Trolle bort noko(n)
Brillene er som trolla vekk (er søkk borte)
Trolle fram
Mane, trylle fram
trollebotn
SUBSTANTIV
I folketrua: stor vik langt mot nord der trolla kjem frå
trolleybuss
SUBSTANTIV
Førsteleddet av engelsk troll ‘rulle’
trådbuss
trollete
ADJEKTIV
Som gjer ugagn; fylt av vondskap; slem, lei, uskikkeleg
Trollete ungar, krøter
Vere trollete åt el. med el. mot nokon