wordify
bokmålsordboka
tresk
ADJEKTIV
Lavtysk trersch
lur, listig, slesk
Et treskt påfunn
terskel, treskel
SUBSTANTIV
Norrønt þreskǫldr
dørstokk
I overført betydning: grense, overgang
Nedre grense, hindring, minimum som må overstiges før noe kan finne sted
Heve, senke terskelen for medlemskap
Stå på terskelen til
Stå ved begynnelsen av (noe)
Naturlig forhøyning under vann
terskelverdi
treskegulv, treskegolv
SUBSTANTIV
Særlig om eldre forhold: gulv, for eksempel i låve, der tresking foregikk
nynorskordboka
treskaft
SUBSTANTIV
Skaft på reiskap eller liknande av tre
treskalle
SUBSTANTIV
Stor tosk, dumming
treskurd
SUBSTANTIV
Av skurd
Det å skjere ut figurar og ornament i tre
Figur(ar), ornament som er skoren (skorne) ut i tre
treskegolv, treskjegolv
SUBSTANTIV
Før: golv (i låve) der dei treskte