wordify
bokmålsordboka
lur
SUBSTANTIV
Av lure
Lurende stilling
Stå, ligge på lur
Ha noe på lur (i reserve)
lur
SUBSTANTIV
Norrønt lúðr, egentlig ‘uthulet trestokk’
Blåseinstrument av tre eller metall
Blåse i, på lur
Bronselur, neverlur
lur
SUBSTANTIV
Av lure
Kort, lett søvn, blund
Middagslur
Ta seg en lur
lur
ADJEKTIV
Av lure
listig, smart, utspekulert
Så lur du er!
Det var ikke så lurt likevel
Det er lurt å spørre først
En lur plan
Et lurt gjemmested
Lur som en rev
Som adverb:
Blunke lurt
lumsk
Isen kan være lur
nynorskordboka
lur
SUBSTANTIV
Av lure
Kort søvn, blund
Middagslur
Få, ta seg ein lur
lur
SUBSTANTIV
Norrønt lúðr; eigenleg ‘uthola stokk’
Blåseinstrument, ofte på skap som eit langt røyr
Bronselur
Neverlur
Tåkelur
Blåse i lur (òg: fortelje, skrike ut (om))
Noko (samanrulla) som har form som eit røyr, ein stokk eller liknande
Ventilasjonsrøyr; ljore
lur
SUBSTANTIV
Same opphav som lur
Benk eller platting som den undste kvernsteinen i ei mølle ligg på
lur
SUBSTANTIV
Av lure
Lurande stilling
Stå, liggje på lur
Ha noko på lur (i reserve)