wordify
bokmålsordboka
traver
SUBSTANTIV
Av trave
travhest
Ivrig fotvandrer
En gammel nordmarkstraver
Noe velkjent og forslitt, for eksempel vise eller vits
Det er de gamle traverne som går igjen i Ønskekonserten
travers
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, fra latin transversus ‘som går på tvers’
Tverrlinje; tverrbjelke; tverrstang eller lignende i maskin
Det å traversere under fjellklatring
Sted for overgang under fjellklatring; tverrvoll i skyttergrav
traversere
VERB
Gjennom fransk, fra senlatin
Gå på tvers, skrå over; ta seg framover en travers
I ridning: stille hesten i sidestilling ved overgang fra for eksempel galopp til trav eller gang
trave
SUBSTANTIV
Norrønt trǫf nøytrum flertall eller trefr femininum flertall ‘frynser, tråder’, beslektet med I trase og trevl
fille, lapp
Stakkarslig person
Det var synd på den traven
nynorskordboka
travers
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, frå latin transversus ‘som går på tvert’
Tverrlinje
Tverrbjelke, tverrstong eller liknande i ein maskin
Det å traversere under fjellklatring
Stad der ein traverserer under fjellklatring
Tverrvoll i skyttargrav
traversere
VERB
Gjennom fransk, frå seinlatin transversare
Gå på tvert, kome på tvert
I fjellklatring: flytte seg sidelengs i ei fjellside; ta seg fram over eit fjell til den andre sida
I riding: stille hesten i sidestilling når ein til dømes går over frå galopp til trav eller gang
tråvêr, tråver
SUBSTANTIV
trå vêrtype, same slags vêr i lang tid