wordify
bokmålsordboka
toppe
VERB
Ligge øverst på en tabell, statistikk
Etter siste serieomgang topper Liverpool tabellen
Få til å nå en topp
Toppe salget (ved å gi gode tilbud)
I idrett:
Toppe laget
Sette inn de beste utøverne
Refleksivt: danne topp
Treet topper seg
Sjøene topper seg
kulminere
Salget toppet seg i desember
Fjerne toppen av
Toppe et tre
toppen av isfjellet
Det lille som kommer til syne, som en kjenner til (fordi det aller meste av isfjellet ligger under vann); Se: isfjell
toppen av kransekaka
Ofte ironisk: det beste, likeste av noe; Se: kransekake
toppe laget
Sette inn de beste utøverne; Se: toppe
nynorskordboka
toppe
SUBSTANTIV
Av topp etter toppen eller kammen på hovudet
hane
toppe
SUBSTANTIV
Samanheng med topp
Stor tapp (med hol i til mindre tapp); spuns
toppe
VERB
Liggje, vere øvst på tabell, statistikk
Viking toppar i første divisjon
Oktober toppar når det gjeld trafikkulykker
Om tre, plante: lage, utvikle topp
Treet toppar dårleg
Om sjø, bølgje: reise seg bratt og høgt
Særleg refleksivt:
Bølgjene toppar seg
I uttrykk:
Dramaet toppa seg i eit mord
Toppe seg i
Nå eit høgdepunkt i, kulminere i
I idrett:
Toppe laget
Setje inn dei beste
Fjerne, hogge toppen av
Toppe eit tre
Setje opp i ein topp; setje topp på
toppeld
SUBSTANTIV
Av topp
Skogbrann som spreier seg i tretoppane