bokmålsordboka
kulminere
VERB
Latin nydanning, av culmen ‘topp’
Nå høydepunktet, toppunktet
Flommen, uværet, interessen har kulminert
Som adjektiv i presens partisipp:
Et kulminerende himmellegeme
nynorskordboka
kulminere
VERB
Latin nylaging av culmen ‘topp’
Nå høgdepunktet, toppunktet
Flaumen har kulminert
Interessa har kulminert