wordify
bokmålsordboka
tilhold
SUBSTANTIV
Av holde
tilholdssted
Mest foreldet: pålegg, ordre
tilholdssted
SUBSTANTIV
Sted der en holder til, oppholdssted, tilhold
Ha sitt tilholdssted langt til skogs
Kafeen er blitt et tilholdssted for arbeidsledig ungdom
tilholde
VERB
Foreldet: pålegge
Tilholde en å gjøre noe
nynorskordboka
tilhald
SUBSTANTIV
Av hald
Stad der ein held til; opphald(sstad)
Ha tilhald(et sitt) der
tilhaldar
SUBSTANTIV
Metallplater i lås som held reilen fast, og som ein må skuve til side med nøkkel når reilen skal flyttast frå ei stilling til ei anna
tilhaldsstad
SUBSTANTIV
tilhald