bokmålsordboka
tilhenger
SUBSTANTIV
Av henge
Meningsfelle, person som kjemper for eller er enig med en person eller part i en sak
Partiet har flest tilhengere blant eldre
Være tilhenger av papirløst ekteskap
Vogn (for transport av gods, personer eller væske) som blir dradd av en trekkvogn; henger
En trikk, lastebil med tilhenger
tilhengerfeste
SUBSTANTIV
Arm med krok, øye eller lignende bak på kjøretøy til å feste tilhenger på
tilhengerskare
SUBSTANTIV
skare, flokk av tilhengere
tilhengervogn
SUBSTANTIV
Tilhenger på trikk
nynorskordboka
tilhengar, tilhengjar
SUBSTANTIV
Etter lågtysk tohanger
Nato-tilhengar
VIF-tilhengar
Partiet har flest tilhengarar mellom yngre menn
Eg er ein sterk tilhengar av å ta toget
køyretøy, vogn for transport som blir dregen av ei anna vogn; hengar, hengjar, tilhengarvogn
Lastebiltilhengar
Traktortilhengar
Ein trikk med tilhengar
tilhengarfeste, tilhengjarfeste
SUBSTANTIV
Krok, tapp eller liknande bak på bil til å feste tilhengar
tilhengarkomfyr, tilhengjarkomfyr
SUBSTANTIV
Vedomn i samband med elektrisk komfyr
tilhengarvogn, tilhengjarvogn
SUBSTANTIV