wordify
bokmålsordboka
tanne
SUBSTANTIV
Dansk; beslektet med tenne
Om eldre forhold: øverste brente del av veke
tannemalje
SUBSTANTIV
Emalje som dekker tannbeinet og danner overflaten på tennene
tannete, tannet
ADJEKTIV
Takket, hakket, med form eller omriss som tenner
Et tannete blad
nynorskordboka
tanne
VERB
Norrønt tanna
gnage, bite
Tanne på ei gulrot
skjenne, krangle; tannast
Dei stod og tanna om dette utan å gje seg
tannemalje
SUBSTANTIV
Emalje som dekkjer overflata på tannkrona
tannete
ADJEKTIV
Av tann
Med (mange) tenner; utstyrt med tenner
Tannete i kanten
Ein tannete valse