wordify
bokmålsordboka
tane
SUBSTANTIV
Svensk tana; jamfør tan
Redskap til å spenne ut skinn til tørking på
Fangstredskap, felle for dyr
tane
VERB
Spenne ut, strekke
løpe, renne, galoppere
Som adjektiv i presens partisipp:
Tanende jag, løp
nynorskordboka
tan, tane
SUBSTANTIV
Norrønt þǫn f ‘spile, fjøl til å strekkje ut skinn på’
Avrunda fjøl til å spenne ut heilflådde skinn av pelsdyr til tørking på; tone
Fangstreiskap (for rev)
tane
VERB
Av tan
Spenne ut, strekkje
Skogen tanar seg kring gardane
Springe i tan, skunde seg
Ho tana etter sauene
I tanande fart, flog, jag
tåen
ADJEKTIV
Samanheng med tå
Om mark: snøfri, berr; ufrosen, tint, telefri
Tåen jord
No er det tåe