wordify
bokmålsordboka
takkam
SUBSTANTIV
Av tak
(ofte gjennombrutt) list som markerer den vannrette skjæringslinjen mellom takflatene (mønet)
takk
SUBSTANTIV
Norrønt þǫkk femininum
Ytring eller handling som uttrykker takknemlighet
Være noen (stor) takk skyldig
Takk og farvel (se farvel)
Få en gave til takk
Få blomster som takk for innsatsen
Du skal ha takk for at du sa ifra
Si noen et takkens ord
Ironisk:
Er dette takken etter alt vi har gjort for deg?
Som interjeksjon:
Mange takk!
Takk for maten!
Takk for sist!
Takk, nå er jeg forsynt
Si takk for seg
Ta avskjed, slutte (i en stilling eller lignende)
I uttrykk
Ta til takke med
Nøye seg med
takke
SUBSTANTIV
Gjennom finsk takka fra svensk
Rund plate av jern eller stein til å steke særlig flatbrød og lefse på, bakstehelle
takke
VERB
Av takk
Uttrykke takk
Takke ja, nei ((etter sv) si ja, nei takk)
Han takket henne for gaven
Takke seg til
Tross alt foretrekke noe framfor noe annet
Takket være
Som følge av
Ha å takke for
Være (noen) takk skyldig (for noe)
Ha en å takke for noe
Takke av
(fra ty abdanken, opphl mil) trekke seg tilbake, ta avskjed; bli takket for innsats, arbeid
nynorskordboka
takka
ADJEKTIV
Av takk
Med takkar; i botanikk: tagga, tanna, tennt
Ei takka fjellrand
Eit takka blad
I samansetningar: med slike eller så mange takkar som førsteleddet nemner
Kvasstakka
Rundtakka
Spisstakka
Tretakka
takkam
SUBSTANTIV
(gjennombroten) list som markerer den vassrette samanskjeringa av takflatene i mønet
takkammer, takkammers
SUBSTANTIV
Kammer (med skråtak) rett under hustaket