wordify
bokmålsordboka
tentakel
SUBSTANTIV
Nylatin, av latin tentare ‘føle’
Føleorgan eller fangarm
tentamen
SUBSTANTIV
Latin temptamen ‘prøve, forsøk’
Skriftlig (standpunkt)prøve før eksamen
Juletentamen, påsketentamen
tentativ
ADJEKTIV
Av latin tentare ‘forsøke, prøve seg fram’
forsøksvis; foreløpig
tenne
VERB
Mellomnorsk tenda, jamfør norrønt tendra
Få noe til å brenne
Tenne bål
Tenne en fyrstikk
Tenne fyr på noe
Tenne opp i peisen (nøre opp)
Tenne på et hus (sette fyr på)
Skru på elektrisk lys
Tenne en fyrlykt
Tenne taklampa
Få en sprengladning til å gå av; om motor: starte
Motoren tente på første forsøk
I overført betydning: bli opphisset
Da han slo, tente jeg for alvor
Bli fyr og flamme
Tenne på, bli tent på noe
Tenne på
Føle seg tiltrukket av, bli fyr og flamme over (noe, noen)
nynorskordboka
tennt
ADJEKTIV
Av tann
Med tenner
Vakkert tennt
Bladet er tennt (har taggar i kanten)
I samansetningar: med slike eller så mange tenner som førsteleddet nemner
Kvasstennt
Femtennt
tenntemperatur
SUBSTANTIV
Lågaste temperatur som eit stoff må varmast opp til for at det skal brenne vidare av seg sjølv i luft
tenne
VERB
Av tann
Setje eller vøle tenner på (jf tann 2); gjere taggete
Tenne ei rive, ei sag
Syne tenner, ha eit visst slag tenner (jf tann 1)
Hesten tenner vent (har fine tenner)