bokmålsordboka
tagge
VERB
Lage tagger på noe
tagge
VERB
I edb: merke dataelement med tagg
Lage merke, signatur med spraymaling på vegger, offentlige transportmidler og lignende
Tagge ned
Dekke (fasade, vegg) helt med tagging
nynorskordboka
tagga
ADJEKTIV
Av tagg
Særleg i botanikk: med taggar; takka, tennt
Blada er tagga (har taggar i kanten)
I samansetningar, særleg om blad (1): som har slike eller så mange taggar som førsteleddet nemner
Rundtagga
Sagtagga
Femtagga
taggar
SUBSTANTIV
Person som taggar (jf III tagge 2)
tagge
VERB
Lage taggar på noko
tagge
VERB
Norrønt þagga
Få til å teie