bokmålsordboka
sør, syd
SUBSTANTIV
Av sør
himmelretning der sola står ved middag; motsatt nord
Det blåste fra sør
Fuglene drog mot sør
I sør lå digre skybanker
Landområde, stater i sør
En konflikt mellom nord og sør
Spiller i bridge
Sør gir, melder
sør, syd
ADVERB
Av norrønt komparativ syðri; jamfør søndre
I eller mot sør
Dra sør gjennom dalen
Nordlendingene seilte sør til Bergen
Om beliggenhet:
Drøbak ligger sør for Oslo
De slo seg til sør i landet
Lengst sør på øya
sydame
SUBSTANTIV
Kvinne som har sying som yrke
søreuropeer, sydeuropeer
SUBSTANTIV
Person fra Sør-Europa
nynorskordboka
sydame
SUBSTANTIV
Kvinneleg syar
sydfrukt
SUBSTANTIV
Av syd-
Frukt frå Sudlanda
Ananas, appelsin og andre sydfrukter
sydland
SUBSTANTIV
Mest i bunden form fleirtal: sørlege land, strøk, særleg middelhavslanda; Syden
Sydlanda
sydlending
SUBSTANTIV