bokmålsordboka
svin
SUBSTANTIV
Norrønt svín
Partået hovdyr med spisst hode av familien Suidae
Tamsvin, villsvin, vortesvin
Drive oppdrett av svin
Ha sine svin på skogen
Ha misligheter å skjule
Rå, hensynsløs person
Han slo meg ned, det svinet
Han er et svin til å ta seg betalt
Full som et svin
svindleri
SUBSTANTIV
svindel
SUBSTANTIV
Fra tysk
Svindel med betrodde midler
Foretaket var ren svindel
Hele arrangementet må karakteriseres som svindel
svindelaffære
SUBSTANTIV
nynorskordboka
svin
SUBSTANTIV
Norrønt svín; samanheng med su
Kvar av fleire rasar, arter, slekter eller underfamiliar av svinefamilien
Villsvin
Vortesvin
Tamsvin
Drive oppdrett av svin
Det høyrer svinet til at det skal rote
Kaste perler for svin (sjå perle)
Ha svin på skogen (ha misgjerningar å løyne)
Grisete og omsynslaus skapning, særleg menneske
Han slo meg, det svinet
Vere eit svin til å ta seg betalt
Full som eit svin
Det svinet av ei ku er i åkeren att
Nedste del av ei teine over kvernsteinane
svinearbeid
SUBSTANTIV
Ufyseleg arbeid; grisearbeid
svindel
SUBSTANTIV
Frå tysk; av svindle
Svindel med offentlege midlar
Bløff, fusk og fant, juks
Heile tiltaket var berre svindel
svindelaffære
SUBSTANTIV