bokmålsordboka
svarver
SUBSTANTIV
svarv
SUBSTANTIV
Jamfør norrønt svarf ‘ståk, styr’
svarve
VERB
Norrønt svarfa ‘kaste til side, velte’
Svinge (rundt)
Hjulet svarvet sakte rundt
Svarve trefat og boller
nynorskordboka
svarvar
SUBSTANTIV
Person som svarvar; dreiar
svarv
SUBSTANTIV
Av sverve
svarve
VERB
Norrønt svarfa ‘kaste til sida, velte’
Fare, svinge i ein boge eller sirkel
Hjulet svarvar sakte rundt
Svarve or gryta (skure or gryta)
Svarve trefat og bollar