wordify
bokmålsordboka
surrete, surret
ADJEKTIV
Av surre
tullete, tullet
Være surrete i hodet etter den lange bilturen (trett, uklar)
surre
VERB
Lydord, beslektet med svirre
Dure svakt, summe
Fluene surret i solveggen
Det surret av alle slags tungemål
Steke ved svak varme
Småørret surret i rømme
Løpe rundt, svirre
Disse tankene surret i hodet ustanselig
Rokkehjulet surret og gikk
rote, tulle
Du bare surrer
surre
VERB
Fra lavtysk
Binde fast med tau eller lignende
Dekkslasten måtte surres
Surre noe på biltaket
Binde sammen
Pakken var dårlig surret
Surre en brukket skistav
nynorskordboka
surrete
ADJEKTIV
rotete; tullete
Eit surrete opplegg
Bli surrete i hovudet av den lange bilturen (trøytt, uklar)