wordify
bokmålsordboka
sulte
VERB
Jamfør svelte; omdannet etter sult av norrønt svelta
Lide av sult
I u-landene er det millioner som sulter
Sulte i hjel
Gi for lite mat
Sulte buskapen
Sulte seg i flere dager
Sulte ut et helt folk
sultegrense
SUBSTANTIV
Nederste grense for hva en kan leve av
Lønningene ligger på sultegrensen
sultelønn
SUBSTANTIV
Snau, utilstrekkelig lønn
sultestreik
SUBSTANTIV
Etter engelsk hunger strike
Det å nekte å ta til seg føde i protest mot noe, for å påkalle oppmerksomhet og lignende
Fangene gjennomførte en fem dagers sultestreik
nynorskordboka
sulamitt
SUBSTANTIV
Etter namnet Sulammit, Høgs 6,13 i eldre omsetjingar, uttydd som ‘heile den kristne kyrkjelyden’
sul, suvl
SUBSTANTIV
Norrønt sufl; samanheng med suppe
Feit, kraftig mat (til å ete attåt suppe, graut, brød og liknande)
(sur)mjølk til graut eller brød
sule
SUBSTANTIV
Norrønt súla
pilar, stolpe, støtte, stytte
sule
SUBSTANTIV
Same opphav som sule
Kløft på tre eller visse reiskapar; grind til å vinde fiskesnøre på
Stolpe, stø (med kløft ovantil)
skrev