wordify
bokmålsordboka
grind
SUBSTANTIV
Norr. grind
Stengsel for åpning i gjerde
Lukke grinda
Grinda stod åpen
Karm eller ramme til å plassere noe eller noen i
Barnet sitter i grinda og leker med en dokke
De tok skiene og stavene ned fra grinda på biltaket
Som etterledd i ord som:
lekegrind, leikegrind, takgrind
reisverk
grindhval, grindkval
SUBSTANTIV
Fra færøysk
Svart tannhval av delfinfamilien med hvitt strupeparti og en gråhvit stripe langs buken; Globicephala melas
grindlås
SUBSTANTIV
nynorskordboka
grind
SUBSTANTIV
Norrønt grind
Stengsle for opning i gjerde
Late att grinda
I fleirtal: innhegning, inngjerding
Flytte grindene
Karm eller ramme til å plassere noko eller nokon i
Lesse høy opp i grinda
Ho sette barnet ned i grinda
Som etterledd i ord som:
leikegrind, takgrind
reisverk
grindgjerde
SUBSTANTIV
Rekkje av samanbundne grinder brukt til inngjerding som kan flyttast
grindhus
SUBSTANTIV
Einfelt bu (ved eit grindgjerde) til å vakte buskapen frå (mot udyr)
grindkval
SUBSTANTIV
Frå færøysk
Svart tannkval av delfinfamilien med kvitt strupeparti og ei gråkvit stripe langs buken; Globicephala melas