wordify
bokmålsordboka
stolpe
SUBSTANTIV
Norrønt stolpi
Faststående stokk, påle
Grindstolpe, gjerdestolpe, lyktestolpe, telefonstolpe
Målstang
Skuddet gikk i stolpen og inn
Loddrett stokk i bindingsverk
Opp ad stolper og ned ad vegger
Om løst og fast, i det uendelige
Oppstående stykke, for eksempel distinksjon på uniformslue, søyle i diagram, stavlignende figur i stoff, hekle- eller strikkearbeid og lignende
En skjorte med stolpe foran
stolpe
VERB
stolpre
stolpediagram
SUBSTANTIV
Diagram av loddrette søyler
stolpesjø
SUBSTANTIV
Krapp sjø, særlig når vind og strøm møtes
nynorskordboka
stolpe
SUBSTANTIV
Norrønt stolpi
(fastståande) stokk; påle, tjukk stong
Gjerdestolpe
Grindstolpe
Lyktestolpe
Telefonstolpe
Bruke berre impregnerte stolpar
målstong
Skotet gjekk i stolpen og inn
Loddrett stokk i bindingsverk
Svalvegger av stavverk med dekorativt utforma stolpar på hjørna
Oppståande stykke, til dømes merke i ei uniformslue, søyle i eit diagram, loddrett strekfigur i stoff, hekle- eller strikkearbeid
Ei skjorte med stolpe i halsen
(ledd som er ei) måleining i målband brukt på storfe
Ein stolpe er 1/32 av ei alen
stolpe
VERB
Av stolpe
stolpre
Støre til; oppmode
Om sjø: sprute høgt, toppe seg
stolpebu
SUBSTANTIV
bu som står på stolpar; stabbur
stolpediagram
SUBSTANTIV
Diagram av loddrette søyler