wordify
bokmålsordboka
påle
SUBSTANTIV
Norrønt páll, jamfør latin palus ‘påle’; jamfør pæl
pæl
Bryggepåle
pålegg
SUBSTANTIV
Det å legge(s) på
forhøyelse
Lønnspålegg
Ost, kjøtt og lignende til å ha på smørbrød
Kjøttpålegg
påbud, ordre
Etter departementets pålegg
Få pålegg om å gjøre noe
pålegge
VERB
Legge på, idømme
Pålegge en straff
befale
Pålegge en å gjøre noe
I perfektum partisipp: forhøye
Husleien ble pålagt
pale
SUBSTANTIV
Trolig av pale
25–50 cm lang småsei
nynorskordboka
påle
SUBSTANTIV
Norrønt páll, jamfør latin palus ‘påle’
Stolpe, staur, stokk (som er driven ned i grunnen)
Huset stod på pålar
Rundlast nytta til grunnforsterking
påle
VERB
Drive ned, slå ned pålar
pålebru
SUBSTANTIV
Bru på eller av pålar
pålebryggje, pålebrygge
SUBSTANTIV