bokmålsordboka
sukk
SUBSTANTIV
Det å sukke, dypt og hørbart åndedrag
Dra et tungt sukk
Trekke et lettelsens sukk
Før en får sukk for seg (før en vet ordet av det)
Dra sitt siste sukk
sus
Høstvindens sukk i trærne
Bølgenes sukk mot bryggestolpene
sukkel
SUBSTANTIV
Av sukle
Det å sukle, suklende lyd
sukker
SUBSTANTIV
Gjennom lavtysk og, italiensk, fra arabisk opphavlig fra et indisk språk
Stoff med søt smak som utvinnes av visse planter eller framstilles syntetisk
Ha sukker i teen
Strø sukker på grøten
Rørsukker, roesukker, brunsukker, kandissukker
Fag. karbohydrater som glukose, fruktose, maltose og annet
Ha sukker i urinen
sukkerbete
SUBSTANTIV
Dyrket varietet av bete med stort sukkerinnhold, sukkerroe, Beta vulgaris altissima
nynorskordboka
sukk
SUBSTANTIV
Det å sukke
Dra eit tungt sukk
Før ein får sukk for seg (før ein veit ordet av det)
Stutt bøn
sukk
SUBSTANTIV
Av sukke
Oppvaskvatn etter matstellet eller som mjølkekjeralda har vore vaska i; skolvatn
sukke
SUBSTANTIV
Av søkke
Ei sukke i golvet etter hælen
sukkerbete
SUBSTANTIV
Av bete
Varietet av arta bete, dyrka med tanke på sukkerproduksjon; Beta vulgaris altissima