bokmålsordboka
støve
VERB
Lavtysk stoven
Ryke, fyke av støv
Det støver fryktelig når bilene kjører forbi
Bøkene støver ned i hyllene
Støve omkring
Hunden støvet opp vilt
Støve opp antikviteter
I presens partisipp:
Feiende
Komme støvende
Som adjektiv:
Flott, ypperlig
En støvende(s) kar
støveklut
SUBSTANTIV
Klut til å tørke støv med
støvel
SUBSTANTIV
Mellomnorsk styfill, gjennom lavtysk, fra italiensk stivale
Fottøy med skaft
Langstøvel, sjøstøvel, gummistøvel, beksømstøvel, fjellstøvel, skistøvel
Være på støvlene, på en støvel
(lett) beruset
Slå ned i støvlene
Denge (noen) kraftig; beseire overlegent
støvelskaft
SUBSTANTIV
Skaft på støvel
Over støvelskaftene
(gå) for vidt, over alle grenser
nynorskordboka
støve
VERB
Lågtysk stoven
Fyke, ryke av støv
Det støvar fælt når bilane køyrer forbi
Bøkene støvar ned i hyllene
Hunden støva opp vilt
Støve opp antikvitetar
I presens partisipp:
Kome feiande
Kome støvande
Ein kjekk, grei kar
Ein støvande(s) kar
støveklut, støvklut
SUBSTANTIV
Klut til å tørke støv med
støvekost, støvkost
SUBSTANTIV
kost til å feie støv med
støvel
SUBSTANTIV
Mellomnorsk styfill, gjennom lågtysk, frå italiensk stivale
Høgt fottøy (som minst når over okla)
Eit par støvlar
Gå i støvlar og regnklede
Eitt-to, eitt-to, ein støvel og ein sko
Som etterledd i til dømes:
I faste uttrykk
Vere på støvlane, på ein støvel
Vere (lett) rusa
Slå ned i støvlane
Dengje kraftig
Sigre fullstendig over