bokmålsordboka
storme
VERB
Av storm
Blåse sterkt
Det snødde og stormet
Som adjektiv i presens partisipp:
Stormende vær
Være i sterkt indre opprør, heftig bevegelse
Det stormet inni meg!
Som adjektiv i presens partisipp: lidenskapelig, voldsom
Stormende kjærlighet
Gjøre stormende kur til en
Stormende jubel
Gjøre stormende lykke
Alle mann stormet ut
Ta ved storm(angrep), med makt
Storme fiendens stillinger
Politiet stormet det okkuperte huset
Publikum stormet sperringene
I presens partisipp:
Komme stormende
stormester
SUBSTANTIV
Av stor
Høyeste leder av geistlig ridderorden, frimurerorden og lignende
Ledende person på sitt felt
Stormester i sjakk
nynorskordboka
styrme
VERB
Norrønt styrma; av storm
storme, strøyme til