wordify
bokmålsordboka
storm
SUBSTANTIV
Norrønt stormr
Vind med hastighet på 21–33 m per sekund
Det blåste full storm
Vinterstormer, høststormer
Storm i et vannglass
Stor oppstandelse, røre uten grunn
Ri stormen av
Også: klare seg gjennom vanskelighetene
Voldsom (høylytt) reaksjon
En storm av bifall
Det reiste seg en storm av protester
Plutselig, voldsomt angrep
Fiendens stillinger ble tatt med storm
Ta publikum med storm (vinne raskt og fullstendig)
Løpe storm mot
Rette heftig angrep mot
stormakt
SUBSTANTIV
Stat med stor innflytelse på verdenspolitikken
Stormakten USA
Tyskland er blitt en stormakt i Europa
Stat, institusjon eller lignende med en dominerende stilling innenfor et felt
Norge har vært en stormakt innenfor skipsfarten
Kirken er en åndelig stormakt
stormangrep
SUBSTANTIV
Av storm
Voldsomt, avsluttende angrep
stormann
SUBSTANTIV
Av stor
Fornem, rik mann
nynorskordboka
storm
SUBSTANTIV
Norrønt stormr
Sterk vind med styrke på 20,8–32,6 m/s (9–11 på Beauforts vindskala)
Hauststorm
Snøstorm
Vinterstorm
Blåse liten, full, sterk storm
Ri stormen av
òg: klare seg gjennom vanskane
Storm i eit vassglas
Stort oppstyr, stor røre utan grunn
Ofseleg, ofte høglydt reaksjon
Ein storm av fagnad, protestar
Avgjerande, brått og ofseleg åtak
Ta stillingane til fienden med storm
Ta publikum med storm (vinne publikum for seg snøgt og fullstendig)
stormakt
SUBSTANTIV
Stat med stor innverknad på verdspolitikken
Dei to stormaktene USA og Sovjetunionen
Stat, institusjon eller liknande med ei dominerande stilling på eit felt
Noreg har vore ei stormakt i skipsfarten
Kyrkja er ei åndeleg stormakt
stormaktskonflikt
SUBSTANTIV
stormaktsmøte
SUBSTANTIV