bokmålsordboka
stumpet, stumpete
ADJEKTIV
stumpe
VERB
Av stump
Gå ustøtt, stabbe
Om kledning, kjole: falle ujevnt, være for kort
Kjolen stumper litt foran
Stumpe en sigarett (slokke ved å knuse gloa)
Stumpe røyken
Også: slutte å røyke
nynorskordboka
stumpete
ADJEKTIV
Lite fin; grov, plump, taktlaus