wordify
bokmålsordboka
stryk
SUBSTANTIV
Av stryke
pryl, bank
Få stryk
Gi en stryk
stryk
SUBSTANTIV
Norrønt strykr m ‘sterk vind’
Parti av elv med stri strøm
Elva gikk i fosser og stryk
Det å stryke til eksamen
Det var over 20 prosent stryk (til eksamen) i år
Fire kandidater fikk stryk
strykebrett
SUBSTANTIV
brett til å stryke tøy på
strykekandidat, strykkandidat
SUBSTANTIV
Kandidat som har strøket eller sannsynlig vil stryke til eksamen
nynorskordboka
stryk
SUBSTANTIV
Norrønt strykr m ‘sterk vind’; av stryke
Stad i, parti av ei elv der straumen er strid
Elva renn snøgt i fossar og stryk
Det å stryke til eksamen
Det var over 20 prosent stryk (til eksamen) i år
bank, juling, pryl
Få stryk
Gje ein stryk
strykar
SUBSTANTIV
(musikar som spelar) strykeinstrument
strykekandidat
strykebrett
SUBSTANTIV
brett til å stryke klede på
strykeensemble
SUBSTANTIV
Ensemble av strykarar