wordify
bokmålsordboka
stry
SUBSTANTIV
Norrønt strý, kanskje; beslektet med strie
Korte, grove trevler av hamp eller lin; jamfør dyttestry
Narre opp i stry
Føre (noen) fullstendig bak lyset
stryk
SUBSTANTIV
Av stryke
pryl, bank
Få stryk
Gi en stryk
stryk
SUBSTANTIV
Norrønt strykr m ‘sterk vind’
Parti av elv med stri strøm
Elva gikk i fosser og stryk
Det å stryke til eksamen
Det var over 20 prosent stryk (til eksamen) i år
Fire kandidater fikk stryk
strykebrett
SUBSTANTIV
brett til å stryke tøy på
nynorskordboka
stry
SUBSTANTIV
Norrønt strý; kanskje samanheng med strie
Kollektivt: stutte og grove trevlar av hamp, lin eller jute
Stry som låg att etter spinninga
Narre ein opp i stry
Lure (nokon) grundig (så han får vanskar)
strydott
SUBSTANTIV
stryk
SUBSTANTIV
Norrønt strykr m ‘sterk vind’; av stryke
Stad i, parti av ei elv der straumen er strid
Elva renn snøgt i fossar og stryk
Det å stryke til eksamen
Det var over 20 prosent stryk (til eksamen) i år
bank, juling, pryl
Få stryk
Gje ein stryk
strykar
SUBSTANTIV
(musikar som spelar) strykeinstrument
strykekandidat