wordify
bokmålsordboka
status
SUBSTANTIV
Latin av stare ‘stå’
stilling, rang
Ha høy diplomatisk status
Få status som selvstendig stat
Ekteskapelig status (sivilstand)
prestisje
Et yrke som gir (sosial) status
Regnskapsmessig oversikt; oversikt over tingenes tilstand
Gjøre opp status ved årsskiftet
statusjag
SUBSTANTIV
Strev, jag for å skaffe seg sosial status
status quo
SUBSTANTIV
Latin status quo (ante bellum) ‘den tilstand som (hersket før krigen’ )
Uforandret stilling, tilstand
statussymbol
SUBSTANTIV
Ytre tegn på høy sosial status
Statussymboler som dyre biler og svømmebasseng i hagen
nynorskordboka
status
SUBSTANTIV
Latin av stare ‘stå’
rang, stilling
Ha høg diplomatisk status
Få status som sjølvstendig stat
Ekteskapleg status (sivilstand)
prestisje
Eit yrke som gjev (sosial) status
Oversyn over aktiva og passiva i ein rekneskap ved slutten eller byrjinga av ein rekneskapsbolk; oversyn over stoda
Gjere opp status ved årsskiftet
statusjag
SUBSTANTIV
Jag, strev for å skaffe seg sosial status
status quo
SUBSTANTIV
Latin status quo (ante bellum) ‘den tilstanden som (rådde føre krigen)'
Uendra stilling, tilstand; ubrigda stode
statussymbol
SUBSTANTIV
Ytre merke på eller vitnemål om høg sosial status
Statussymbol som dyre bilar og symjebasseng i hagen