wordify
bokmålsordboka
prestisje
SUBSTANTIV
Gj fr.; fra lat. egentlig ‘bedrag, blendverk’
anseelse, innflytelse
Det er gått prestisje i saken – de som er innblandet, mener at anseelsen deres står på spill
Oljeforekomstene har gitt landet stor prestisje
prestisjehensyn
SUBSTANTIV
Hensyn til prestisjen
prestisjesak
SUBSTANTIV
Sak der ens prestisje står på spill
prestisjetap
SUBSTANTIV
Tap av prestisje
nynorskordboka
prestisje
SUBSTANTIV
Gj fr.; frå lat. opphavleg ‘blendverk, jugl’
Sterk stilling i folks omdømme, vyrdnad; posisjon, status
Tape prestisje
Det er gått prestisje i saka
prestisjeomsyn
SUBSTANTIV
prestisjesak
SUBSTANTIV
Sak der prestisje kan stå på spel
prestisjetap
SUBSTANTIV