wordify
bokmålsordboka
stang
SUBSTANTIV
Norrønt stǫng
stake, staur, stokk
Flagge på halv stang
Fiske med stang
Ikke ha skudd mellom stengene (ikke ha skudd rett på mål)
Fiskestang, flaggstang, jernstang, vektstang, lakrisstang
Holde en stangen
(etter tysk, egentlig ‘stå en bi’) holde en i sjakk, greie å måle seg med
stangfiske
SUBSTANTIV
Det å fiske med stang
stangselleri
SUBSTANTIV
stilkselleri
stange
VERB
Norrønt stanga, kanskje av stang
Støte, renne hodet mot noe
Geitene stanger hverandre
Bli stanget fordervet
Stange hodet mot noe
Stange hornene av seg (rase ut)
støte
Båten stanget seg gjennom isen
I overført betydning:
Bilkøen stanget seg fram
Stange hodet mot lover og paragrafer
Stange i taket
Møte en hindring for videre vekst
nynorskordboka
stangast
VERB
Stange kvarandre
Geitene stod og stangast
stange
VERB
Norrønt stanga; kanskje av stong
Støyte, renne skallen eller horna mot noko
Geitene stanga kvarandre
Stange hovudet i, mot dørkarmen
Bli stanga forderva
Stange horna av seg (rase ut)
støyte
Båten stanga seg gjennom isen
I overført tyding:
Bilkøen stanga seg fram
Stange hovudet mot lover og paragrafar
stange/renne hovudet mot veggen
Møte uovervinnelege hindringar; Sjå: hovud, vegg