wordify
bokmålsordboka
standard
SUBSTANTIV
Gj eng.; fra g.fr. estandard ‘rettesnor, fane’
nivå
Vår sosiale standard
Et arbeid av solid faglig standard
kvalitet
Epler, standard I
Huset har (en) høy standard
målestokk, mønster
Ha en viss standard å gå ut fra
Kubikkmål for trelast = 4, 672 m2
Dokument som angir regler og retningslinjer for en aktivitet el for resultatet av den
Utarbeide en standard for noe
standardutstyr
Nakkestøtter og kollisjonsputer er standard på våre bilmodeller
standard
ADJEKTIV
Av sammensetning med I standard
normal, vanlig
Standard papirformater
En standard idrettshall vil komme på ca. 5 millioner kroner
standardmodell
SUBSTANTIV
Modell uten spesialutstyr
standardmål
SUBSTANTIV
Standardisert mål
nynorskordboka
standard
SUBSTANTIV
Gjennom engelsk, frå gammalfransk estandard ‘fane, rettesnor’
(kvalitets)grad, nivå
Levestandard
Eit arbeid med høg fagleg standard
Sosial standard
kvalitet
Huset har (ein) høg standard
Eple av standard I
mønster, målestokk
Normalmål(I), norm
Ha ein viss standard å gå ut frå
Kubikkmål for trelast
1 standard = 4,672 m3
standardutstyr
Bilbelte er standard i alle personbilar
standard
ADJEKTIV
normal, vanleg
Standard papirformat
standarddialekt
SUBSTANTIV
normaltalemål
standardkrav
SUBSTANTIV
Fast krav