bokmålsordboka
sprukken
ADJEKTIV
Av sprekke
En sprukken stemme
sprekke
VERB
Av sprakk opphavlig preteritum av springe
Revne, briste, få sprekker
Glasset sprakk
Muren sprakk (opp) på flere steder
Skia hadde sprukket
Spise til en nesten sprekker
Holde på å sprekke av stolthet, sinne, nysgjerrighet
Stemmen sprakk
Regjeringen sprakk på den saken (ble splittet)
Endelig sprakk nullen (endelig kom det første målet)
Røpe hemmeligheter, tilstå under press
Den mistenkte sprakk under forhøret
Plutselig mislykkes i noe en har satt seg fore
NN sprakk totalt på 5000 m (gikk plutselig tom for krefter)
En tørrlagt alkoholiker kan lett sprekke (begynne å drikke igjen)
nynorskordboka
sprekke
VERB
Av norrønt sprakk; fortid av springe
Få, slå sprekkar; breste, klovne, rivne
Glaset sprakk
Røysta sprakk
Sprekke av nyfikne, sinne
Regjeringa sprakk på den saka (vart splitta)
I perfektum partisipp:
Ei sprokken ski
Ei sprokken røyst
Skilje seg, breste
Mjølka sprakk
Tilstå under press
Han sprakk under forhøyret
Byrje å drikke igjen
Ein tørrlagd alkoholikar kan lett sprekke
Brått gå tom for krefter
Skeiseløparen sprakk totalt på 10.000-meteren