wordify
bokmålsordboka
spise
SUBSTANTIV
Lavtysk, fra latin expensum ‘bekostning, utlegg’
mat, kost
Sopp er god spise
spise
VERB
Norrønt spiza ‘forsyne med mat’
Sette til livs, ete
Spise frokost, middag
Vi spiser klokka 14
Spise et stykke brød
Ikke spise fisk
økte priser spiser opp hele lønnsøkningen (tar, sluker)
Spise opp
Også: ta igjen (et forsprang), sluke (en lønnsøkning)
spisebestikk
SUBSTANTIV
Skje, kniv og gaffel til å spise med
spisekart
SUBSTANTIV
Av kart
Liste over dagens retter på spisested, meny
nynorskordboka
spisekrok
SUBSTANTIV
krok i ei stove til å ete i
spisepinne
SUBSTANTIV
Pinne til å ete med (særleg nytta i Asia)
spisesjokolade
SUBSTANTIV
Fin (mjølke)sjokolade til å ete
spisevogn
SUBSTANTIV
Jernbanevogn der passasjerane kan få kjøpe mat; restaurantvogn