wordify
bokmålsordboka
splitter
ADVERB
Gjennom dansk, fra tysk; jamfør splinter
fullstendig, aldeles
Splitter ny, naken
Du er splitter pine gal
splitt
SUBSTANTIV
Lavtysk
Spalte, innsnitt, særlig i tøy eller klær
En jakke med splitt i ryggen
Liten nagle som er kløyvd i enden
splitte
VERB
Fra lavtysk
kløyve, kløve
Splitte (opp) noe
Som adjektiv i perfektum partisipp:
Et splittet folk (innbyrdes uenig)
Et splittet sinn (disharmonisk)
spre
Politiet splittet demonstrantene
nynorskordboka
spildrande
ADVERB
Av spildre
Forsterkande: fullstendig, heilt
Spildrande naken, ny
spildre
VERB
Av spildre
Kløyve, dele, splitte (i spildrer)