wordify
bokmålsordboka
spikk
SUBSTANTIV
Trolig samme opprinnelse som spikk
puss, skøyerstrek
Gjøre en et spikk
spikk
SUBSTANTIV
Av spikke
Avfall etter spikking
spikkefjel, spikkefjøl
SUBSTANTIV
Fjøl til å skjære opp noe på, særlig kjøtt og fisk
nynorskordboka
spikk
SUBSTANTIV
Truleg same opphav som spikk
peik, pek, prette; skøyarstrek
Gjere ein eit spikk
spikk
SUBSTANTIV
Av spikke
Avfall etter spikking; avskore stykke
spikke
SUBSTANTIV
Truleg samanheng med spik
småfugl, sporv
spikkefjøl
SUBSTANTIV
Fjøl til å skjere noko opp på, særleg kjøt og fisk