wordify
bokmålsordboka
sporvei, sporveg
SUBSTANTIV
Sporvognsselskap; skinnegang for sporvogn
Være ansatt i sporveien
Reise med sporveien
Oslo Sporveier
sporveksel
SUBSTANTIV
Innretning som kan omstilles slik at det blir mulig å kjøre over fra ett spor til et annet
sporvidde
SUBSTANTIV
Av vidde
Avstand mellom innsiden av hjulpar på vogn, kjøretøy
Fri avstand mellom skinner
nynorskordboka
sporv
SUBSTANTIV
Norrønt spǫrr
gråsporv
I samansetningar: fugl av art i finkefamilien av ordenen sporvefugl
Gulsporv
Snøsporv
Skyte sporv med kanonar (sjå kanon)
Sporv i tranedans
Ein som er heilt underlegen
sporvefugl
SUBSTANTIV
Fugl av ordenen Passeriformes
sporveg
SUBSTANTIV
Av spor
Skjenegang for sporvogn
sporvognsselskap
Vere tilsett i sporvegen
Reise med sporvegen
sporvehauk
SUBSTANTIV
Norrønt spǫrrhaukr; av sporv
Liten hauk som særleg jaktar på mindre fuglar; Accipiter nisus
Oppblåsen og kaut fyr