wordify
bokmålsordboka
kanon
SUBSTANTIV
Fra gr. ‘(måle)stang, rettesnor’
Regel, forskrift (i den katolske kirke)
Skrifter i Bibelen som er regnet for ekte og autoritative helt fra oldkirken; til forskjell fra apokryf
Liste over helgener
Flerstemt sang der alle stemmene har samme melodi, men ikke begynner samtidig
‘Jeg gikk en tur på stien’ kan synges som kanon
Utvalg av litterære verker som er ansett for å være de beste gjennom tidene
Norsk litteraturs kanon
Verdenslitteraturens kanon
kanon
SUBSTANTIV
Av italiensk cannone, opprinnelig’stort rør', av canna ‘rør’; beslektet med kanal
Artillerivåpen som skyter med flat kulebane
Fyre av en kanon
Som skutt ut av en kanon
Med svært stor fart
Skyte spurv med kanoner
Bruke for sterke midler mot en veik motstander eller i en liten sak
Løs kanon
Person som handler på uforutsigelig måte
Han blir beskrevet som en løs kanon på dekk
Hun er en løs kanon som ikke lar seg kontrollere
Apparat, maskin(del) som skyter ut noe
Som etterledd i ord som:
snøkanon, vannkanon, vasskanon
Hardt skudd i ballspill
Sende inn en kanon oppe i vinkelen
toppfolk (for eksempel i idrett eller politikk)
Alle de store kanonene stilte til start
kanon
ADJEKTIV
Svært bra
Det landslaget presterte var kanon
Løpet var helt kanon
Overstadig ruset
Han er kanon
Brukt som forsterkende adverb: svært
Være kanon full
kanonball
SUBSTANTIV
Ballspill der to lag fra hvert sitt felt prøver å treffe motspillerne med en ball
nynorskordboka
kanon
SUBSTANTIV
Av italiensk cannone, opphavleg ‘stort røyr’, av canna ‘røyr’; samanheng med kanal
Artillerivåpen som skyt med flat kulebane
Fyre av ein kanon
Skyte sporv med kanonar
Bruke for sterke råder mot ein veik motstandar eller i ei lita sak
Som skoten or ein kanon
Med svært stor fart
Laus kanon
Person som handlar må ein uføreseieleg måte
Ein kan ikkje ha ein laus kanon som statsråd
Han er ein laus kanon på dekk som manglar impulskontroll
Apparat, maskin(del) som skyt ut noko
Som etterledd i ord som:
snøkanon, vasskanon
Hardt skot i ballspel
Skyte ein kanon
toppfolk (til dømes i idrett eller politikk)
Vere ein av dei store kanonane
kanon
SUBSTANTIV
Frå gr. ‘(måle)stong, rettesnor’
Regel, føresegn (i den katolske kyrkja)
Skrifter i Bibelen som er rekna for ekte og autoritative heilt frå oldkyrkja; til skilnad frå apokryf
Liste over helgenar
Fleirstemd song der alle stemmene har same melodi, men byrjar ulikt
Samling av (skjønn)litterære verk som er rekna for å vere dei beste gjennom tidene
Kanon for verdslitteraturen
Norsk litterær kanon
kanon
ADJEKTIV
Svært bra
Stemninga var heilt kanon
Oi, oi, dette blir kanon!
Svært rusa av alkohol
Han har hug til å drikke seg kanon
Brukt som forsterkande adverb: svært
Drikke seg kanon full
kanonbåt
SUBSTANTIV
Eldre nemning for missiltorpedobåt