wordify
bokmålsordboka
spikke
VERB
Trolig av i dialekter spika ‘kløyve, splintre’
Skjære (til) med kniv
Spikke på en trepinne
Spikke fliser
Også: være spissfindig, jamfør flisespikkeri
spikkefjel, spikkefjøl
SUBSTANTIV
Fjøl til å skjære opp noe på, særlig kjøtt og fisk
spikke fliser
Også: være spissfindig, jamfør flisespikkeri; Se: spikke
nynorskordboka
spikke
SUBSTANTIV
Truleg samanheng med spik
småfugl, sporv
spikke
VERB
Truleg av spike
Skjere (til) med kniv
Spikke på ein trepinne
Spikke fliser (òg: vere spissfindig; jamfør flisespikking)
spikkefjøl
SUBSTANTIV
Fjøl til å skjere noko opp på, særleg kjøt og fisk