wordify
bokmålsordboka
spiker
SUBSTANTIV
Lavtysk; beslektet med spik
Spiss metallstift med hode
Slå i en spiker
Være tynn som en spiker
Full spiker
Full gass
Koke suppe på en spiker
Gjøre stort vesen av en bagatell; tvære ut et ubetydelig eller intetsigende emne
Treffe spikeren på hodet
Treffe det riktige, si noe slående
spikermatte
SUBSTANTIV
Matte med spiker som stikker opp
Politiet fikk stoppet ransbilen med spikermatter
spikerslag
SUBSTANTIV
Av slag
Lekte, planke som gir feste for spiker
spikende
ADVERB
Av spik eller i dialekter spika ‘splintre’; jamfør splinter og splitter
helt, splitter
Spikende gal
nynorskordboka
spike
VERB
Av spik
Kløyve (tre) i tynne spikar, spildrer
Slå i småbitar, knuse
Spike ein kopp
Så vidt la seg gjere
Det skal spike om vi kjem i tide
Røyne seg alt ein vinn
Stikke kvast gjennom lemene; stråle