wordify
bokmålsordboka
sone
SUBSTANTIV
Fra gresk ‘belte’
Belte, avgrenset område med særegne forhold eller bestemmelser
En nøytral sone
Atomfri sone
Takstsone
Jorden er delt inn i den varme sonen, de tempererte sonene og de kalde sonene
tidssone
Norge ligger i den sonen som har mellomeuropeisk tid
sone
VERB
Fra lavtysk av sone ‘erstatning’
Gjøre bot for
Sone sin synd, brøde
unngjelde, lide
Sone det andre har forbrutt
Sone en dom på fem år
sonetid
SUBSTANTIV
Felles tid som gjelder for en tidssone
sonett
SUBSTANTIV
Fra italiensk diminutiv av suono ‘klang, dikt’
Versform med 14 femfotete jambiske verslinjer fordelt på fire strofer (med 4+4+3+3 linjer)
nynorskordboka
sone
SUBSTANTIV
Frå gresk ‘belte’
Avgrensa område, belte med særmerkte tilhøve eller føresegner
Atomfri sone
Nøytral sone
Jorda er delt inn i den varme sona, dei tempererte sonene og dei kalde sonene
tidssone
Noreg ligg i sona med mellomeuropeisk tid
I overført tyding: som etterledd i sms der førsteleddet syner kva saksområde det gjeld
sone
VERB
Frå lågtysk av sone ‘vederlag’
Gjere bot for, bøte for
Sone syndene sine
lide; unngjelde
Sone (for) det andre har gjort
Sone ein dom på fem år
forlike, semje
sonedotter
SUBSTANTIV
Norrønt sonardóttir
Dotter til sonen åt nokon
sonegrense
SUBSTANTIV
Av sone
Grense mellom to soner
Sonegrensa mellom Aust-Berlin og Vest-Berlin