wordify
bokmålsordboka
forlike
VERB
Fra lavtysk ‘gjøre lik’; av for-
Få til å bli enige; forsone, ene
Forlike de stridende parter
Brukt som adjektiv
Bli forlikte om saken
De var venner og vel forlikte
Forlike seg
Gjøre forlik
Slutte fred
Bli enig
Partiene har vanskelig for å forlike seg
Jeg har forliket meg med situasjonen
forlikelig
ADJEKTIV
Som kan virke sammen eller som ikke avviser hverandre; forenlig
Forlikelige utsagn
Ved transplantasjon av organer er det nødvendig å se til at giver og mottaker er forlikelige
Som er i stand til å komme til enighet og leve i fred og harmoni; forsonlig
forlike seg
Gjøre forlik; slutte fred; bli enig
Partiene har vanskelig for å forlike seg
Jeg har forliket meg med situasjonen
Se: forlike
nynorskordboka
forlike
VERB
Frå lågtysk ‘gjere lik’; av for-
Få til å bli samde; forsone, semje
Forlike partane
Brukt som adjektiv
Dei er vener og vel forlikte
Forlike seg
Gjere forlik
Slutte fred
Bli samd
Han greier ikkje å forlike seg med familien
Etter årevis med konflikt har rivalane endeleg forlikt seg
forlikeleg
ADJEKTIV
Som verkar godt saman eller som ikkje avviser kvarandre; samsvarande, høveleg
Forlikeleg blod
Organa til donoren må vere forlikelege med mottakaren
Som er i stand til å bli samd og leva i fred og harmoni; forsonleg
Eit forlikeleg menneske
Ha eit forlikeleg vesen
forlike seg
Gjere forlik; slutte fred; bli samd
Han greier ikkje å forlike seg med familien
Etter årevis med konflikt har rivalane endeleg forlikt seg
Sjå: forlike