wordify
bokmålsordboka
forlik
SUBSTANTIV
Fra lavtysk; av forlike
forsoning, kompromiss, enighet
Slutte forlik
Inngå forlik
Møtet endte i forlik
forliksmekling, forliksmegling
SUBSTANTIV
Mekling i forliksråd mellom partene i en sivil sak
forliksklage
SUBSTANTIV
Skriftlig klage som fører til mekling i forliksråd
Ta ut forliksklage mot selskapet
forliksmann
SUBSTANTIV
Medlem av forliksråd; mekler
nynorskordboka
forlik
SUBSTANTIV
Frå lågtysk; av forlike
semje, forsoning, kompromiss
Gjere forlik
Eit forlik var å føretrekkje for begge partar
forliksmekling
SUBSTANTIV
Mekling i forliksråd mellom partane i ei sivil sak
forliksklage
SUBSTANTIV
Skriftleg klage som fører til mekling i forliksråd
Sameiget har teke ut forliksklage mot ein av deleigarane
forlikskommisjon
SUBSTANTIV
Eldre nemning for forliksråd