wordify
bokmålsordboka
kompromiss
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, fra latin; jamfør kompromittere
Avtale eller forlik der begge parter slår av på sine opprinnelige krav
Komme fram til et kompromiss
kompromissvilje
SUBSTANTIV
Vilje til å inngå kompromiss
kompromissløsning, kompromissløysing
SUBSTANTIV
Løsning på sak eller konflikt som innebærer et kompromiss
kompromissforslag
SUBSTANTIV
Forslag til kompromiss
nynorskordboka
kompromiss
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, frå latin; jamfør kompromittere
Avtale eller semje der begge partane slår av på dei opphavlege krava sine
Kome fram til eit kompromiss
kompromissforslag
SUBSTANTIV
Forslag til kompromiss kompromissframlegg
kompromissframlegg
SUBSTANTIV
Framlegg til kompromiss kompromissforslag
kompromissordning
SUBSTANTIV