wordify
bokmålsordboka
kompromittere
VERB
Fra latin ‘love å la en strid avgjøres ved voldgift’
Stille i dårlig lys; bringe i vanry; avsløre
Familien kjente seg kompromittert på grunn av skandalen
Kompromittere seg
Brukt som adjektiv
En kompromitterende uttalelse
nynorskordboka
kompromittere
VERB
Frå lat. ‘avtale skilsdom’
Føre skam over; skjemme ut; avsløre
Partiet var kompromittert
Han kompromitterte seg sjølv
Brukt som adj
Kompromitterande åtferd
kompromittere seg
Kome i vanry; Sjå: kompromittere