wordify
bokmålsordboka
forsoning
SUBSTANTIV
Det å forsone; mekling, forlik, godt forhold
Få i stand en forsoning mellom de stridende parter
Fred og forsoning
I religiøst språk: forlik mellom Gud og mennesker
forsoningslære
SUBSTANTIV
I teologi: lære om forsoning
forsoningsdag
SUBSTANTIV
I bestemt form: den helligste bot- og fastedagen i jødisk tro; jom kippur
forsoningspolitikk
SUBSTANTIV
Politikk som tar sikte på å oppnå forsoning mellom stridende parter
Drive forsoningspolitikk i Midtøsten
nynorskordboka
forsoning
SUBSTANTIV
Det å forsone; mekling; semje, forlik
Få til forsoning mellom partane
Fred og forsoning
I religiøst mål: forlik mellom Gud og menneske
forsoningslære
SUBSTANTIV
I teologi: lære om forsoning
forsoningspolitikk
SUBSTANTIV
Politikk som tek sikte på å få til forsoning mellom stridande partar
Drive forsoningspolitikk i Midtausten
forsoningsdag
SUBSTANTIV
I bunden form: den heilagaste bots- og fastedagen i jødisk tru; jom kippur