bokmålsordboka
mekling, megling
SUBSTANTIV
Det å mekle (i arbeidstvister)
Frivillig, tvungen mekling
Meklingen ble avbrutt i natt
meklingsmann, meglingsmann
SUBSTANTIV
Offentlig oppnevnt mekler i arbeidstvister
nynorskordboka
mekling
SUBSTANTIV
Det å mekle
Forliksmekling
I arbeidstvistar:
Frivillig, tvungen mekling
meklingsmann
SUBSTANTIV
Offentleg oppnemnd meklar i arbeidstvistar
Krinsmeklingsmann
Riksmeklingsmann