wordify
bokmålsordboka
sniken
ADJEKTIV
sniket
snik
SUBSTANTIV
Kanskje beslektet med i dialekter snide ‘skjære’
Fiskehank
Lite, eskeformet spann
Line som står loddrett i sjøen (med kroker i enden)
snik
SUBSTANTIV
Av snike
Person som skaffer seg fordeler ved å smiske og holde seg frampå
nynorskordboka
sniken
ADJEKTIV
Som går og snikjer; havesjuk
smeiken
Sleisk og sniken
snik
SUBSTANTIV
Kanskje samanheng med snide
Line som står loddbeint i sjøen (med krokar i enden)
(fiske)honk
Lite, øskjeforma spann
snik
SUBSTANTIV
Av snike
Person som skaffar seg føremoner med å smeikje og halde seg frampå
snike
VERB
Same opphav som snike
liste, lure; smyge
Snike seg forbi nokon
Snike seg fram
Det har snike seg inn nokre feil i boka
Snike i køen
I presens partisipp: som utviklar seg litt etter litt; lumsk
Ein snikande mistanke, sjukdom
Snike til seg
Lure til seg