wordify
bokmålsordboka
snike
VERB
Prøve å få en godbit, tigge
Hunden satt og snikte etter mat
snike
VERB
Norrønt sníkja; beslektet med snok
lure, liste
Snike seg forbi noe(n)
Det har sneket seg inn en del feil i boka
Snike til seg
Lure til seg
Som adjektiv i presens partisipp: som utvikler seg gradvis, lumsk
En snikende sykdom
En snikende mistanke
sniker
SUBSTANTIV
Person som sniker seg fram
snikekatt
SUBSTANTIV
Dyr i familien av små til middels store rovdyr som står midt mellom mårfamilien og kattefamilien, og som skiller ut et moskuslignende sekret, desmerdyr, Viverridae
Snikekatter er kjøttetere
nynorskordboka
snike, snikje
VERB
Norrønt sníkja; samanheng med snok
Prøve å få ein godbit, føremon; tigge
Hunden sat og snikte etter mat
Snike
snike
VERB
Same opphav som snike
liste, lure; smyge
Snike seg forbi nokon
Snike seg fram
Det har snike seg inn nokre feil i boka
Snike i køen
I presens partisipp: som utviklar seg litt etter litt; lumsk
Ein snikande mistanke, sjukdom
Snike til seg
Lure til seg
snikegjest, snikjegjest
SUBSTANTIV
snik, snyltar
sniken
ADJEKTIV
Som går og snikjer; havesjuk
smeiken
Sleisk og sniken