wordify
bokmålsordboka
snik
SUBSTANTIV
Kanskje beslektet med i dialekter snide ‘skjære’
Fiskehank
Lite, eskeformet spann
Line som står loddrett i sjøen (med kroker i enden)
snik
SUBSTANTIV
Av snike
Person som skaffer seg fordeler ved å smiske og holde seg frampå
snikkontorisering
SUBSTANTIV
Omlaging av leiligheter til kontorer uten tillatelse
snikmord
SUBSTANTIV
Mord begått fra bakhold, lønnmord
nynorskordboka
snik
SUBSTANTIV
Kanskje samanheng med snide
Line som står loddbeint i sjøen (med krokar i enden)
(fiske)honk
Lite, øskjeforma spann
snik
SUBSTANTIV
Av snike
Person som skaffar seg føremoner med å smeikje og halde seg frampå
sniking
SUBSTANTIV
Det å snike
Det å snike
snikar, snikjar
SUBSTANTIV
Person som sniker (seg fram)
Havesjuk, småleg person